Ostia Antica

Ostia, Romas havneby ved munningen av elva Tiber, ligger ca. 24 km sørvest for Roma. I følge sagnet ble Ostia grunnlagt av Romas 4. sagnkonge, Ancus Marcius (640-616). De arkeologiske restene daterer dog byen til det 4. årh. f.Kr. Byens opprinnelige kjerne var en liten festningsby, hvis befolkning primært levde av å utvinne salt fra myrområdene ved Tibermunningen. I takt med Romas voksende befolkning kom behovet for en handelshavn som kunne imøtekomme storbyens økende forsyningsbehov. Byen utviklet seg hurtig til å være Romas handelshavn, men fungerte også som marinebase under de puniske krigene. Det 2. årh. e.Kr. var Ostias storhetstid. Byen hadde et trivende handelsliv, og en del forskjellige nasjonaliteter holdt til i byen. Det var stor innvandring fra Romas provinser, og det er dokumentert at det har vært embedsmenn, handlende og håndverkere fra bl.a. Nord-Afrika, Egypt, Tyrkia og Hellas. Byen bestod primært av oppbevaringslagre, kornmagasiner, handelsplasser, et forum, teater, templer, badeanlegg, rikmannsvillaer og store boligblokker. Ostia er dessuten kjent for sine mange mithreer – underjordiske helligdommer hvor den persiske lysguden ble dyrket. I senantikken endret Tiber sitt løp, og havnen i Ostia ble til sandområde. Dette betød en langsom død for byen, og den ble forlatt over tid. Byen er et fantastisk supplement til Pompeii, da Ostias storhetsperiode umiddelbart fulgte utslettingen av Pompeii. www.ostia-antica.org